mandag 20. november 2017

Utenlandske kvinner i Norske fengsler

Det var ikke bare menn som ble avfotografert i fangealbumene. Det finnes flere hundre kvinner i disse albumene. 
En av disse kvinnene var Amanda Malvine Gilroy.



Amanda ble født 12 august 1879 i Sunderland, Durham, England. 

I Polititidende for året 1902 blir Amanda etterlyst: Efterlysningen efter engelsk pige, Amanda Malvina Gilroy, gjentages, idet det meddeles, at hun for ca 8 d. har været her og atter gjort sig skyldig i tyveri. Hun er 22 a 23 aar gl. liden og tyk, mørkt haar, br.ø., taler engelsk og gebrokkent norsk, iført bl. silkeliv, s.skjørt, gl. regnkep, hvid hat med s.kant. I anstræffelsestifl. bedes hun som tidligere begjært påaagr. og transp til Kr.a. politikam. - Detektivchefen, Kr.a. 

Etterlysningen gir frukter, og Amanda blir arrestert i Gøteborg. 
Vi kan lese i Polititidende: Den efterlyste Amanda Malvina Gilroy f. 12/8-1879 i England, 1.53, mørkebr. haar, br.ø., før, et lidet ar mellem øinene, er 15/6 hidstransp. fra Gøteborg og arr., hvorfor efterlysningerne tilbagekaldes. - Detektivchefen, Kr.a. 


Amanda soner sin straff i Kristiania disktriksfengsel hvorfra hun løslates den 13 juli 1902. Dagen etter, den 14 juli utvises hun fra riket. 

Amanda reiser senere til Danmark. I følge Politiets registerblad i Danmark har Amanda meldt flytting fra England til København i 1907. Hun oppgir at hun jobber som dampskipspige på båter. 

Hva som skjer videre med Amanda, har jeg ikke klart å finne ut.

Kilder: Digitalarkivet

mandag 6. november 2017

Forbryterportretter på Digitalarkivet

Digitalarkivet har lagt ut ca 12 000 forbryterportretter som ligger søkebare både på Digitalarkivet og på Arkivverkets digitale fotoweb.


Har du en kriminell blant dine forfedre, er det stor sannsynlighet at du kan finne mye om vedkommende.

En av mine slektninger er blant de mange tusen bildene som nå er publisert. 

Andreas Rasmus Ellingsen ble født i 1862 i Førde av foreldrene Elling Rasmusen (1821-) og Nelle Sophie Erichsdatter (1820-). Andreas var yngst i en søskenflokk på 5. 
Andreas ble konfirmert 1877 i Førde kirke med gode kristendomskunnskaper. 

Sommeren 1884 gifter Andreas seg med Erikke Anne Oleanne Abelsdatter fra Fengestad. 
Deres første barn, Elise Nikolene, blir født i 1885 når familien bor på Fengestad. Deretter blir sønnen Albert Matias født i 1887 på gården Skei. 

Første gang Andreas Rasmus er nevnt i Polititidende er i 1889. Om Andreas står det:
Andreas Rasmus Ellingsen Skeid, smed, født 19/3-1862 i Førde. Dømt etter § 21 - 27 & 29. Han er innsatt på Botsfengslet fra 23/1 til 2/9-1889. 




Mens Andreas sitter i fengsel dør barna Elise Nikolene, og Albert Matias av difteri. Begge gravlegges 22 august 1889. 

Familien velger å flytte til Bergen og ved folketellingen 1891 finner vi familien bosatt i Absalon Beyersgade 7. I tillegg til Andreas og konen Erikka, er moren til Andreas, Nelle Sophie blitt med på flyttelasset til Bergen. Andreas jobber som smedsvenn hos en smedmester. 

I Bergen får familien flere barn:
Albert Matias 1891 - (emigrerer til USA i 1909)
Erling Nikolai 1893 - (jobber senere som støperiarbeider)
Sigurd Olai 1896

Andreas blir enkemann i 1898 da Erikke dør av en lungesykdom. 

Ved folketellingen i 1900 står Andreas oppført som bosatt i Søndre Almending 8 sammen med sin kone Inga (f. 1861 i Ytre Holmedal) og deres udøpte sønn født i 1900. (Nils Georg). Men Andreas er ikke tilstede, derimot står det at han har rømt.  

Sønnen Nils Georg ble født sommeren 1900, men døpes ikke før januar 1901 i Sandviken kirken. Ved dåpen står det oppført at barnet er født utenfor ekteskap. Moren til barnet er Inga Nilsen Vårdal. Noen vielse mellom Andreas og Inga har jeg ikke funnet, og det virker noe uklart om de faktisk har vært gift. 

Det vises seg at Andreas trolig har rømt til Stavanger. Her gifter han seg nemlig i St. Petri kirken april 1901 med Karen Margrethe Larsen (f. 1867 i Skjold). Dette er Andreas sitt 2 ekteskap, og med dette kan man med sikkerhet si at han ikke var gift med Inga Nilsen Vårdal i Bergen.

Andreas fortsetter dessverre å leve på kanten av loven. I Polititidende for året 1901 finnes Andreas nevnt. Han er nå dømt etter § 11 - 2 & 3. Han har vært innsatt i Stavanger disktriksfengsel fra 13/8 til 6/9. 






I Polititidende for året 1903 er nok en gang Andreas innsatt i Stavanger disktriksfengsel. Han har vært innsatt fra 11/1 til 21/1 og er dømt etter § 21 - 9 og 37.  



Ekteparet Andreas og Margrethe får sønnene Edvind Martin i 1905 og Adolf Marcelius i 1911.

Ved folketellingen i 1910 bor familien i Ryfylkegaten 21.
Familien blir boende i Stavanger, men flytter etterhvert til Nedre Dalgate.



I 1936 blir Andreas igjen enkemann når konen Margrethe dør. 

Andreas finnes i adressebok for Stavanger i 1943-1944, men i neste adressebok for perioden 1948-1949 er han ikke her. Man må da anta at han dør en gang i mellom 1944 og 1948. 

Andreas Rasmus Ellingsen Skei var nevøen til min 3-tippoldemor Christiane Gunilde Erichsdatter (1822-1917)

Les mer om portrettene på Arkivverket sin side. 

kilder: 

  • Førde ministerialbok A9 (1861-1877), side 27, nr 47
  • Førde ministerialbok A11 (1877-1880), side 66, nr 18
  • Førde-Naustdal ministerialbok D1 (1881-1898), side 167, nr 9
  • Førde klokkerbok A2 (1881-1898), side 195, nr 14 & nr 15
  • Folketelling Bergen 1/1-1891
  • Folketelling Bergen 3/12-1900
  • St. Petri ministerialbok A24 (1900-1921), side 10, nr 25
  • Folketelling Stavanger 1/12-1910
  • St. Johannes ministerialbok A9 (1911-1921), side 11, nr 38
  • St. Petri ministerialbok A28 (1919-1938), side 167, nr 59
  • Adressebøker i Stavanger
  • Kriminalloven 1842

mandag 19. juni 2017

Slekten søkbar på internett

Det har lenge vært min plan å legge mitt slektstre søkbart ut på Internett. Men ting tar tid. Men etter 30 med slektsforskning kan jeg med glede annonsere at den endelig er på nett.

Selvsagt kunne man ha benyttet seg av Geni eller MyHeritage, men disse nettsidene synes jeg ikke er optimale. 
Jeg ønsker å publisere slekten min uten at andre skal kunne gjøre endringer eller knytte sin slekt til min. 

Løsningen kom via TNG. Dette er et slektsprogram som man legger på Internett, men hvor man selv har full kontroll. Jeg kan selv velge hvilken informasjon jeg ønsker å publisere og hvordan dette skal presenteres. 

Man må ha et webhotell og laste ned TNG til sin datamaskin. TNG koster penger, men det er kun snakk om 100-lapper. Et webhotell koster også penger. Dette er en bestemt sum pr år som betales. Ikke dyrt det heller. 

Nå kan alle som er i slekt med meg kunne se slektstreet. De kan søke i slektstreet og klatre både opp og ned i slektslinjene. Skulle man finne feil eller mangler, er det en funksjon hvor man kan sende inn tilbakemeldinger. 

Siden er helt åpen og det trengs ingen passord for å søke.

Det aller beste for meg, er at det ikke er mulig for andre å redigere osv. Skulle det være feil her, er det kun min egen feil. Mange opplever å legge sine slektstre på Geni eller MyHeritage, for deretter å miste kontrollen over slekten. Andre linker seg til eller redigere, og så begynner feilene å oppstå. 

Databasen min er beskyttet av Åndsverksloven, dvs. at man ikke har lov til å kopiere store mengde data fra min databasen og inn i sin egen database. Det er heller ikke love å kopierer bildene. 

For de som ønsker å publisere sin slekts på nett, er TNG helt klart den beste løsningen. 

Vil du se slekten min, besøk min nettside Min families historie

TNG

tirsdag 15. november 2016

Allehelgensdag - vi minnes våre kjære

Alle helgens gudstjenesten 2016 ble innspilt i Erdal kirke, min barndoms bygd.
Jeg gjorde et intervju med NRK om dette temaet, og hvor jeg mintes min mormor Sigrunn.



Synes dette gikk veldig bra :-)

Se intervjuet på NRK.no


Les mer om Allehelgensdag på Wikipedia.

torsdag 6. oktober 2016

Folketelling 1922 for Bergen

Den kommunale folketellingen for Bergen 1922 er nå tilgjengelig i søkbar (transkribert) versjon på Digitalarkivet.

1922-tellingen var en kommunal folketelling og laget for folkeregisteret. Bergen folkeregister ble etablert på begynnelsen av året 1912, og allerede samme år ble den første kommunale folketelling holdt i Bergen.
Kommunale folketellinger var viktig arbeidsverktøy for blant annet skattemyndighetene og fattigvesenet. Denne type folketellinger ga de lokale myndigheter en god oversikt over boligforholdene i Bergen.
Det ble holdt mange flere kommunale folketellinger enn det som er bevart i dag. De ble ikke sett på som nødvendige å ta vare på, og mange ble derfor kassert.
Innsynet i de kommunale tellingene reguleres ikke av statistikkloven. Det er dermed forvaltningsloven og personopplysningsloven som kommer til anvendelse, noe som medfører at sperrefristen her er bare 60 år. Det er over 60 år siden folketellingen 1922 for Bergen ble laget, og derfor er kan denne nå gjøres tilgjengelig. 

onsdag 28. september 2016

Etterlyser kone Eli Pedersdatter Lundemoen

Mye spennende kan dukke opp når man graver i arkivet.
Lensmannen i Sogndal sitt arkiv avslørte en etterlysning fra 1879 etter konen Eli Pedersdatter Lundemoen.

etterlysningen ved Statsarkivet i Bergen


Pige Eli Pedersdatter Rostløkken ble gift 8/12-1870 i Skjåk med ungkar John Rasmussen Lundemoen. Eli var husmannsdatter født ca 1847 på Rostløkken i Sell, mens John var født ca 1833 på Vigstadeie. (senere er det oppgitt at han var født 1823).

Familien bosatte seg på Lundemoen i Skjåk.
De fikk 2 barn; Karolus i 1872 og Johanne i 1875.

Ved folketellingen i 1875 er Eli Pedersdatter bosatt på gården Teigen sammen med sine barn Karolus og Johanne. Eli livnærer seg med håndarbeid og støtte fra fattigvesenet. Mannen er ikke å finne i bygden. 

Dessverre går det ikke så bra for familien.
Datteren Johanne døde i juli 1878, mens sønnen Karolus døde i mai 1879 på farens fødegård Vigstadmoen. Da Karolus døde var allerede moren reist fra bygden og Karolus var satt bort på lægd.

Hva som fikk Eli til å forsvinne med 2 utenlandske lirekassespillere vite ikke, men mannen John, også kjent som "Småtte-Jo", var en rundbrenner og festningsslave. Han skal blant annet har drevet med tyveri.  


I 1937 skrev Jan Magnus Bruheim et dikt om Småtte-Jo. John skal også ha fått en springlek oppkalt etter seg, «Storhallingen ha’s Fel-Jakup/Småtte-Jo». Denne er utgitt på CD’en «Frå vals til vise» av Nye Ringnesin i 1995. 

John døde angivelig i 1912. Ved folketellingen i 1910 er han bosatt på Aurmoen i Skjåk. Han forsørges nå av fattigvesenet. 

Dessverre har det ikke vært mulig i finne ut hva som skjedde med konen Eli. Kanskje hun reiste utenlandsk med sine lirekassespillere. 

kilder:


onsdag 24. august 2016

Gamle bilder fra brukthandleren

Gamle bilder er spennende, men mangler dessverre ofte informasjon om hvem som er på bildet.
Brukthandler og antikvitetsbutikker har ofte stor mengder med gamle bilder for salg. Jeg jakter på de med navn.

En tur til Oslo ga meg to nye bilder; Ragnvald Riise og Pastor Johan Swärd.

Ragnvald Riise

Bildet av Ragnvald Riise er tatt i Bergen av fotograf Jacobsen. Med penn er det påført på baksiden; Ragnvald Riise, Svelgen, Bremanger. 


Ragnvald Oliver var født 16. september 1893 på gården Rise av gårdbruker Andreas Martinusen og hustru Pernille Rasmusdatter.
Ragnvald vokste opp på Riise og i 1900 hadde han 3 søsken; Marthin, Knut og Petra.

Ved folketellingen i 1910 bor Ragnvald på Sørbotten som tjenestegutt. 
Ragnvald drev landhandel i Svelgen, men denne gikk dessverre konkurs.  Ragnvald var også gårdbruker.
Ved Sørdalsvatn hadde Ragnvald en hytte som het «Risebu», denne ble brukt som skjulested under 2. verdenskrig.

Ragnvald må ha hatt stor interesse for fotografering. I fotosamlingen til Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, finnes flere hundre bilder som Ragnvald har tatt.

Ragnvald døde 11. februar 1967. Han hadde vært ute for å hente hjem noe tømmer. Da han ikke kom hjem på ettermiddagen, ble en leiteaksjon satt i gang.  Ragnvald ble funnet druknet etter at båten han brukt sank. Ragnvald ligger gravlagt på Midtgulen gravplass i Bremanger. Han etterlot seg ingen barn, men en søster i Svelgen og en nevø i Danmark.




 Johan Svärd


Bildet av pastor Johan Svärd er tatt i Constantinople av fotograf Sebah.
På baksiden av bildet står det at han var «sømandspræst 25 Decbr. 1869», trolig da i Konstantinopel hvor bildet er tatt.



Pastor Johan Swärd viste seg å være svensk og het Per Johan Svärd. Han var født 1. april 1845 i Styra, Östergötland. På begynnelsen av 1860-tallet gikk en religiøs vekkelse gjennom bygden og Svärd ble grepet av dette. Han gikk på misjonsinstituttet i Johanneslund og ble presteviet for misjonskallet i 1869. Han ble så sent til Konstantinopel som sjømannsprest på vegne av "Evangeliska fosterlandsstiftelsen". Her fungerte han som svensk-norsk og tysk legationspredikant.


Svärd giftet seg i 1872 med Selma Maria Thermaenius (1846-1908) og deres første barn; Ernest Joel Constantine ble født 1873 i Konstantinopel.

Etter oppholdet i Konstantinopel, reiste familien til Brooklyn i Amerika, hvor sønnene Edward Timothy ble født i 1874 og Evald Gustav Nathanael ble født i 1876. I Brooklyn opprettet han den "Evangeliske-lutherske Bethlehemsforsamling" hvor han ble pastor.  Denne forsamling slo seg sammen med Augustana synoden rundt 1877 og Svärd flyttet fra Brooklyn til Baltimore for å virke som sjømannsprest der. Datteren Lydia Sofia Christina ble født her i 1878.
Pga dårlig helse må Svärd slutte som sjømannsprest og trer så inn i Augustana synoden. Innenfor dette virket han som pastor og ble også en tid visepresident og ordinerte president. 

Ved folketellingene i 1880 og 1885 er familien bosatt i Vasa, Goodhue county i Minnesota. Her fikk de barna Eileen Mathilda i 1882, Erick Martin Paulus i 1884 og Ester Selma Paulina i 1888.

En kort periode på 1890-tallet var Svärd teolog doktor i Rock Island. Han virket i Augustana synoden frem til 1899, da han flyttet tilbake til Sverige.
Svärd på sine eldre dager


Svärd døde 14. oktober 1901 på Mora i Sverige og ligger gravlagt på Gamla kirkegården her. 
Etter at Svärd døde, flytter konen Selma Marie tilbake til USA. Hun reiser med båten "Hellig Olav" med avreise fra Kristiania den 26. juli 1907 og ankommer New York den 6. august 1907. Sammen med henne er sønnen Erik Martin.

Selma Maria døde 12. juli 1908 og ligger gravlagt på Vasa Lutheran kirkegård i Goodhue county, Minnesota. Her ligger også barna Elof, Edwin, Evald, Edward og Elin gravlagt. 




kilder: 
ancestry.com
Digitalarkivet
Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Find-a-grave